Høgberget våren 1945

Stedet der du nå står viser gjengrodde rester av en påbegynt tysk forsvarsstilling fra våren 1945. Det som er synlig i dag er:

  • utsprengt rektangulær grop ca 7x4m, planlagt bunker/beskyttelsesrom? (Groptegn).
  • sprengt dreneringsgrøft fra denne gropa (Blå bekk).
  • en mosegrodd haug med kantede sprengstein (Brun prikk-kolle).

I tillegg er det funnet 2 geværkuler og 3 spiker med metallsøker.

Arbeidet ble avsluttet før støpefasen, men sand for støping ble tilkjørt. Arbeidet var organisert og mange mann involvert. Lokalbefolkningen sier at det var krigsfanger som utførte arbeidet, men fangene fikk lov til å tigge mat på de nærmeste gårdene uten følge av vakter! Nærmere studier tyder på at det var tvangsutskrevne anleggsarbeidere fra Litauen og ikke krigsfanger, men arbeidet ble ledet og overvåket av tyske arbeidsformenn og vakter.

Skogen i den sørøstvendte lia ned mot dyrket mark ble hogd ned først.  Det ble hogd med høge stubber slik at en kunne trekke piggtråd mellom stubbene. Da ble den planlagt stillingen lettere å forsvare. Uten skog ble det god sikt og skytemuligheter mot vegen fra Sverige.

Sprengningsarbeidet ble utført med flytende sprengstoff uten bruk av mineringshull. Det smalt så vindusrutene klirret i nærliggende hus. Herman Svarthaugen (f. 1934) forteller at det falt ned en sprengstein på tunet der han bodde noen hundre meter unna.  Kåre Bråthen (f.1932) opplyser at sprengningsarbeidet kunne høres til Bergerud ved Skjærvangen, ca 3 km i luftlinje!

Den tyske «Feltpostnummerkatalogen» dokumenterer hvilken enhet som utførte anleggsarbeidet.  I denne katalogen hadde en avdeling samme feltpostnummer sjøl om den flyttet  fra sted til sted. Under liste for Hedmark fylke og Skotterud og feltpostnummer 29692 står det:  «Bau-Btl.5/XII (L) – 2.Kp…(L)…>4504…E.» Litt fritt oversatt:

«Anleggsbataljon 5/XII (Luftwaffe?) Kompani 2….(L?)….april 1945 til krigens slutt.

Avdelingen overnattet på Skotterud, først på Framhaldskolen, men flyttet over til det gamle festlokalet som lå på andre siden av idrettsplassen.  Den daglige transporten til Vestmarka skjedde med militære lastebiler og en gammel buss.

Hvorfor denne planlagte forsvarsstillingen på Vestmarka? Svaret finnes muligens i tyske arkiver?

Planen var kanskje å stoppe norske polititropper fra Sverige?  Men hvorfor ble det ikke forberedt lignende forsvarsstillinger på grensen ved Magnor?

Herman Svarthaugen kan huske at arbeiderne sang den siste gangen gikk ned fra Høgberget!

En sang av glede!  Det var etter Hitlers selvmord 30/4 1945 og før kapitulasjonen 8/5 1945.

Flere detaljer finner du i: «Jul i Eidskog 2016» og i «Solør – Odal, historiske tidsskrift, nr 1- 2018.

 

Tormod Sæther

April 2019